(Alle bilder: Egil Johansson)
Halvdan Sivertsen fikk Prøysenprisen, Grete Haagenrud fikk Teskjekjerringprisen og Arthur Arntzen fikk æresprisen. Prisene ble utdelt ved en enkelt tilstelning på Det norske Teater torsdag 19. januar.
Alf Prøysens Ærespris deles ikke ut hvert år, men kan tildeles en person
som ifølge juryen har virket lenge og fortjenestefullt innenfor de to andre
prisenes område. Siste mottager av Æresprisen var Vidar Sandbeck i 2003. Dette
er juryens begrunnelse for å tildele Alf Prøysens Ærespris for 2005 til
Arthur Arntzen:
”Forfatteren og journalisten Arthur Arntzen har gitt sterke bidrag til vår
egenforståelse gjennom den harselerende selvironiske Olufskikkelsen. Han har
skapt en felles humor i kongeriket Norge, og felles referanser med sitt
Rallkattlia og ho Emma. Arthur Arntzen gjør som Prøysen, bruker sine egne
erfaringer og løfter fram sine sambygdingers liv, for å gi oss historier vi
alle kan kjenne oss igjen i, på godt og vondt. Med bruk av herlig nordnorsk
overdrivelse, skiller han seg i stil fra Prøysens ofte indirekte kritikk av
forhold i samfunnet. Der Prøysen antyder og sår ettertanke, dundrer Arntzens
Oluf inn døra og feier rundt i halsbrekkende tempo. Når støvet har lagt seg
har mange og mye funnet en ny plass.
Men Arntzen behersker også den prøysenske ettertanken der lystelig fortelling
blandes med varm og klok livsfilosofi . Det latterlige alvor kan symbolisere
Arntzens oppskrift om å bruke humor i alle livets forhold. Eller sagt med
Arthur Arntzen selv:
”Humor, er en livsbetingelse for oss mennesker, og mennesket er da også det
eneste vesen her på kloden som har evnen til å le - eller flire. "Ingen
ting er så galt at det ikke kunne vært verre" har hjulpet mange over
kneika.” Ved å vise oss humorens forunderlige vesen og kraft har Arthur
Arntzen gitt oss alle en nøkkel til livskvalitet. Det er en ære å gi ham Alf
Prøysens Ærespris for 2005.
Prøysenprisen
Halvdan Sivertsen var mottager av årets Prøysenprisen, en pris som utdeles
innenfor genre som forbindes med Prøysen. Juryens begrunnelse:
”Det er lett å få øye på linjen fra Alf Prøysen til Halvdan Sivertsen.
Språket hans er dialektnært og varmt, som hos Prøysen. Sangene har en raushet
ofte båret fram av lettnynnende melodier og gode tekster, noen fulle av humør
andre med sår ettertanke, som f.eks. "Sommerfuggel i vinterland". I
"Kjærlighetsvisa" går kjærlighetslykke hånd i hånd med hverdagens
slit. Med refrenget ”ingen er så god som du” er den blitt en del av vår
felles kulturelle ballast sammen med bl.a. "Du skal få en dag i mårå".
Som Prøysen har Sivertsen reist land og strand rundt og sunget viser for folk.
Han har særlig skapt varme jente - og kvinneportrett i sangene sine. Det er
ikke lite å formidle både glede og fortvilelse i løpet av en tre minutter
lang vise. Sivertsen har også fartstid sammen med barnas Labbetuss. Han har vært
gitarkamerat og musikkskoleforkjemper og han har gitt av sin tid og sitt talent
til Frelsesarmeen. Halvdan Sivertsen framstår som en samarbeidende kunstner.
For å si det med hans egne ord: ”Det er ikke langt inn til hjertet hos
Halvdan”. Det har heller ikke vært langt den andre veien til det norske folks
hjerter og Sivertsens refrenger nynnes i dag i mang en avkrok av vårt
langstrakte land. Etter over 30 år som visesanger er Halvdan Sivertsen en særdeles
fortjent Prøysenprisvinner 2005.”
Teskjekjerringprisen
Grete Haagenrud er årets mottager av Teskjekjerringprisen, en pris som tildeles
etter de samme kriteriene som Prøysenprisen, men med spesiell vektlegging på
virksomhet rettet mot barn.
”Grete Haagenruds bøker har med sin saftige, finnmarksdialekt en tydelige
folkelige forankring, både i språk og innhold. Hun tar parti for de små og
utsatte i samfunnet, men pusler ikke omkring dem for å skape offermedlidenhet.
Med et varmt blikk for sosiale sammenhenger, og et ujålete språk står hun som
en tradisjonsbærer i Prøysens ånd. I tillegg er hun en svært god formidler
av egne bøker. Hun begynte å skrive bøker for barn i voksen alder, og hadde
stor suksess med de fem bøkene om Sofie og Katrine som kom ut på 90-tallet.
Der skildrer hun to søstres liv i et nedbrent etterkrigs-Finnmark, og øser av
sine egne erfaringer. Bøkene ble sendt i Barnetimen for de minste, og er også
utgitt som lydbøker.
Noen år senere kom de tre bøkene om Johanne og Lyder. Vi er fortsatt nordpå,
men den geskjeftige Johanne og den mer stillfarne Lyder har moderne problemer å
stri med. Grete Haagenrud har her fornyet seg og igjen skapt levende og fint
portreterte litterære skikkelser. Hun er en meget solid og verdig vinner av
Teskjekjerringprisen for 2005.”
Juryen legger til at årets tre prisvinnere alle er nyskapende
tradisjonsformidlere, og sikre på sin egenart og verdi: ”Alle tre er svært
viktige kulturbærere som har båret stafettpinnen etter Prøysen et stykke
videre.”
Her framfører Halvdan Sivertsen som Sommerfuggel i vinterland, mens de to andre vinnerne og Anne Grosvold lytter - sammen med resten av de frammøtte under overrekkelsen.
I juryen satt Stein Eide (juryformann), Elin Prøysen, Vidar Lønn-Arnesen og
Lise Knudsen.
For mer informasjon om prisene, se eget oppslag på hjemmesiden til Prøysen.
Klikk på X oppe i høyre hjørne for å gå ut av siden og tilbake til hjemmeside.